(etter problem med bloggen “har publisert to ulike steder” så publiserer jeg tankene jeg gjorde under arbeidet med SG her nå) for å finne mine andre innlegg se kommentarene under “første blogginnlegg”)
I arbeidet med simulation globale så valgte jeg sammen med Pedro, Adri, Oda og Ane å lage en fiktiv planet. Dette var fordi at vi tenke at da har vi utrolig mye forskjellig å ta tak i hvor vi selv bestemmer rammene for de fysiske lovene osv. Vi fant fort ut at vi ville knytte vår fiktive planet opp til «L’OIF» l’organisation internationale de la francophonie». På denne måten kunne vi fordele en person til hver med bakgrunn i et fransktalende land.
Jeg var en belgisk kokk som var spesialist på å lage fra insekter. Dette kommer også frem som en av premissene for simulation globale, at en lager karakterer som en setter inn i den gitte konteksten (Dupuy, 2006), sammen med andre elementer som «reality of function», «simulated environment» og «structure» (Ibid, s.4). I etterkant ser jeg at vi kunne overholdt flere av disse nøkkelelementene på en bedre måte, men jeg vil også påstå at samtlige elementer var del av gjennomførelse og planlegging av arbeidet.
I arbeidet med å utforme karakterer tenkte vi pragmatisk og vi ville ha folk som vi hadde behov for på vår planet. Ettersom at jorda var blitt infisert av et virus så måtte alle dra fra planeten for å på nytt lage en sivilisasjon, som var basert frankofoni. Jeg fikk i oppgave å lage riksvåpen til planeten. Jeg satt sammen de ulike delene av logoen til IOF og tegnet inn ulike symboler som skulle representerte en sterk og stabil planet med våpen og borg. Jeg lagde også en nasjonalsang der trekk ved det franske språket og frankofili stod sentralt.
Når elever arbeider på denne måten så får de muligheten til å utfolde sin kreativitet i møte med franskspråket, hvor de ikke trenger å alltid forholde seg til seg selv. Dessuten I læreplanens formål poengteres det at «I en verden med økende mobilitet og digital samhandling er kompetanse i flere språk og interkulturell kompetanse en forutsetning for kommunikasjon og deltakelse på mange områder.» (utdanningsdirektoratet, 2006). SG er etter min mening et godt verktøy for nettopp å styrke språkkompetansen til elevene samt deres interkulturelle kompetanse. Dette fordi at SG berører elementer i alle de tre hovedområdene for dagens læringsplan: språklæring, kommunikasjon, samt språk, kultur og samfunn. Dessuten vil elevene kunne bruke språket gjennom å lese, lytte, snakke og skrive i forskjellige sammenhenger, som jo er det fremmedspråks læring dreier seg om i følge læreplanens formål (ibid, 2006). Det vil være viktig at vi som lærere har et bevisst forhold til undervisningen vår i forhold til LK06 fordi slik som det presiseres av Heike Speitz, så gir dette læreplanverket stor didaktisk frihet (Speitz, 2018, s.42). Jeg tror at SG er et godt verktøy å bruke til å fylle dette fagdidaktiske handlingsrommet med og vil fremme viktige aspekter med språklæring som metakognisjon, elevautonomi og læringsstrategier.
Del 2:
Jeg synes at arbeidet med simulation globale har vært veldig lærerikt. Det har gitt et innblikk i nye måter å imøtekomme styringsdokumentene på og jeg har ikke gjort eller hørt om noe lignende før. Simulation globale tror jeg vil kunne motivere mange elever fordi de får mulighet til å jobbe med fransken ut i fra hva de synes er interessant og det kan være en trygghet i å lage fiktive karakterer hvor en kan gi utrykk for meninger som en ikke trenger å stå for. Dette tror jeg også vil hjelpe på den muntlige aktiviteten til elevene hvor de ikke selv trenger å ta stilling til alle utsagnene på samme måte. Det var også interessant å se hvordan den andre gruppen hadde valgt å løse oppgaven, gjennom et skuespill. Dette gjorde meg enda mer oppmerksom på mulighetene en har med simulation globale.
Ettersom jeg ikke har fått til det tekniske til å publisere tankene rundt SG enda, og siden jeg og Erlend i mellomtiden har hatt flere undervisningsøkter tilknyttet SG, vil jeg presentere noen tanker rundt et opplegg vi har utført. Jeg og Erlend fikk ha vår første undervisningsøkt med VG1 rett før vinterferien, hvor vi valgte nettopp å fokusere på simulation globale:
Vi valgte derfor å dele de 90 minuttene vi hadde disponibelt i tre deler. I første del tok vi frem kompetansemålene for læreplanen i fransk nivå 2 for å bevisstgjøre dem på hvilke av disse som falt under SG prosjektet de holder på med. Her spurte vi elevene om hvilke kompetansemål de tenkte var aktuelle. De var etter vår oppfatning flink til å se hvordan ulike kompetansemål kunne integreres i prosjektene. Vi rettet ekstra oppmerksomhet rundt noen av kompetansemålene under «Språk, kultur og samfunn» ettersom at et av målene for timen var at elevene skulle sette sin fiktive person i en daglig kontekst til omgivelsene i Rennes. Vi ville dermed gjøre dem bevisst på den kunnskapen de besitter om norsk kultur og hvordan en norsk hverdag ser ut, for å kunne reflektere over hvordan en fransk person ville bruke en typisk fredag. Bevisstgjøring er en av flere elementer som presenteres av Haukås som eksplisitt strategiundervisning (Haukås, 2018, s.70-71), og gav forhåpentligvis elevene et metablikk over egne levemåter sammenlignet med en typisk fransk person.
Andre del av undervisningsøkten gikk ut på at de skulle sitte i grupper og presentere sine fiktive karakterer til hverandre som de hadde ferdigstilt til denne timen. De ble delt inn i grupper på 3 hvor de rullerte etterhvert og samtidig skulle de løsrive seg mer og mer fra manus etter hvor mange ganger de hadde presentert sin karakter. Her var inntrykket litt delt, på den ene siden så var noen elever veldig kreative, motiverte og hadde jobbet godt med sine personer. Andre derimot la liten innsats og var mer opptatt av å snakke norsk enn fransk.
Siste del av undervisningsøkten gikk på det som ble nevnt ovenfor, nemlig å sette sin fiktive person inn i en daglig kontekst. Fredag ble rammen for denne dagen og elevene brukte nettet for å søke opp mulighetene som fantes i byen Rennes. Tilslutt hadde vi en oppsummering av økten hvor hensikten var å sette fokus på hva de hadde lært og hvordan de kunne videreutvikle personene sine gjennom å bruke aktivt den franske byen.
Totalt sett synes jeg at timen var vellykket, inntrykket var at elevene trivdes godt med SG og at de fikk utfolde sin kreativitet og jobbe som autonome subjekt i egen læring. De kan jobbe ut fra eget nivå uten at lærer må bruke mye tid på gjennomgang på fellesundervisning, som etter erfaring kan være ugunstig som følge av stor nivåforskjell hos elevene. Likevel må vi jobbe videre med hvordan vi kan få enda fler elever engasjerte i undervisningen og se videre på muligheter for hvordan bruken av SG kan fremme språklæring.
Kilder:
Bjørke, C., Dypedahl, M. & Myklevold, G.-A. (2018). (red.). Fremmedspråksdidaktikk. Cappelen Damm.
Dupuy, B. (2006). “L’Immeuble”: French language and culture teaching and learning through projects in a global simulation. In Hammadou-Sullivan, J. Ed., Project-based learning in second language education: Past, present and future, research in second language learning. pp. 195-214. Greenwich, CT: Information Age.
Utdanningsdirektoratet (2006). Læreplan i fremmedspråk. Hentet fra: https://www.udir.no/kl06/FSP1-01
Blog de Gunnar 